Nynorskordboka
dunkjevle
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei dunkjevle | dunkjevla | dunkjevler | dunkjevlene |
| inkjekjønn | eit dunkjevle | dunkjevlet | dunkjevle | dunkjevla |
Opphav
av dun (1Tyding og bruk
slekt av høge, fleirårige vassplanter med kjevleforma aks;
Typha